Med dette som utgangspunkt tenker Sortland Venstre nytt om Sortland.

1. Demografiske endringer og økonomiske utfordringer

Antallet personer i Norge som er 67 år og eldre, forventes å øke med 24 % de neste ti årene, mens antallet barn under 18 år vil synke med omtrent 5 %.

Fra 2032 vil utgiftene nasjonalt overstige inntektene, noe som kan gjøre det nødvendig med kutt i offentlige tjenester og velferdsordninger for å opprettholde budsjettbalansen. Dette vil også påvirke overføringene til kommunene. For å kunne drive forsvarlig, må kommunene derfor i større grad innovere.

Innovasjon og effektivisering i kommunene vil være avgjørende for å møte de økonomiske utfordringene som de demografiske endringene vil medføre.

2. Strukturelle tiltak – Tenk nytt om Sortland

Kommunen står overfor betydelige økonomiske utfordringer. For å møte utfordringene er det nødvendig å utrede og iverksette strukturelle tiltak. Tiltakene er avgjørende for både å sikre en bærekraftig økonomi og tjenestetilbudet.

Det handler om å definere klare mål for å sette retning. Ved å tenke nytt er målet å øke inntektene/ redusere kostnadene med 100,000,000 NOK.

3. Hvorfor må vi tenke nytt?

KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå. Sortland er i rød kategori og må sette i gang tiltak for å få bedre kontroll over økonomien.

For å sikre kommuneøkonomien kreves det mer omfattende tiltak enn kun utgiftskutt.

Oversikten nedenfor viser at det kan være mulig å spare rundt 8,000,000 NOK. Hvorvidt kuttene er fornuftige, er en annen sak. Kostnadskutt kan medføre negative konsekvenser. Reduksjon i investeringer i IT, el-ladere, kameraovervåkning, og rehabilitering av skoler og barnehager kan ha langsiktige negative effekter på kommunens infrastruktur og sikkerhet.

Uansett, å spare 8,000,000 NOK er langt fra tilstrekkelig. Mer dyptgående endringer er nødvendige.

Lovpålagte oppgaver, samt bemanning innen skole, barnehage og eldreomsorg, er ikke inkludert i denne oversikten.

Mulige utgiftsreduksjoner. Tall hentet fra økonomiplanen 2025-2028:

4. Skolestruktur- Tenk nytt om Sortland

De neste 10 årene i Norge vil det bli 70 000 færre barn i grunnskolealder. Prognoser viser en forventet nedgang i antall barn også i Sortland de kommende årene, noe som vil påvirke skolesystemet på flere måter.

For å sikre en effektiv og moderne skolestruktur som møter fremtidens behov, er det nødvendig å gjennomføre en omfattende evaluering og mulig omstrukturering av skolene i Sortland.

Dette innebærer:

• Kartlegging av dagens skolestruktur, inkludert elevtall, læringsmiljø, bygningsmasse og ressursbruk.
• Vurdering av fremtidige behov basert på demografiske endringer og pedagogiske trender.
• Vurdering av ulike modeller for skolestruktur, inkludert sammenslåing av skoler, opprettelse av nye skoler og mulig modernisering av eksisterende bygg.

Kostnadene per elev i Sortland kommune er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Dette tyder på at det kan finnes muligheter for å redusere kostnadene uten at det nødvendigvis går utover kvaliteten på utdanningen.

Ved å optimalisere skolestrukturen kan vi skape bedre læringsmiljø for elevene og arbeidsmiljø for lærerne, samtidig som kommunens ressurser brukes på en best mulig måte.

5. Omfattende interkommunalt samarbeid- Tenk nytt om Vesterålen

Utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel: «Som regionsenter har Sortland et ansvar for å bevare og videreutvikle funksjoner som er viktige for hele Vesterålen» og «Sortland skal «være en pådriver for å beholde, etablere og utvikle regionale funksjoner i Vesterålen»

Utviklingen i Kommune-Norge viser et økende behov for strukturendringer på grunn av aldrende befolkning, lavere fødselsrater, utfordringer med å opprettholde tjenestetilbudet og vansker med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft.

For å opprettholde kvaliteten på de kommunale tjenestene er det viktig å samarbeide med de øvrige vesterålskommunene. Dette vil bidra til mer effektiv kommunal oppgaveløsning og økt produksjon av kommunale tjenester.

Økonomien i Vesterålskommunene er anstrengt, og strukturelle tiltak må gjennomføres i alle kommunene, enten de vil eller ikke.

5.1 Selv om vi bor i forskjellige kommuner, er vi fortsatt gode naboer

Kommunesammenslåing kan være utfordrende å få på dagsorden, men vi kan oppnå mye gjennom et omfattende interkommunalt samarbeid.

Ved å samarbeide kan vi utnytte ressursene bedre, forbedre tjenestene og styrke lokalsamfunnene. Vi må bygge sterke bånd og møte fremtidens utfordringer sammen!

• Et utvidet interkommunalt samarbeid vil gi bedre muligheter for modernisering og utvikling av kommunal tjenesteyting, erfaringsutveksling, samt sømløse og fleksible kommunale tjenester.
• Sortland kan samarbeide med nabokommuner om tjenester som lønn, regnskap, arkiv og dokumentsenter. Dette kan gi betydelige besparelser og bedre tjenester.
• Felles bruk av utstyr og personell kan redusere kostnader og øke fleksibiliteten.
• Et samarbeid om forvaltning av havnene i et Vesterålen Havnevesen IKS kan både medføre bedre ressursutnyttelse og være kostnadsbesparende.
• Usikkerhet er den nye normalen. Hybride trusler kan ramme oss i form av direkte angrep på datasystemer og kritisk infrastruktur som strømnett eller vannforsyning. Ved å samarbeide kan vi stå bedre rustet til å møte disse utfordringene.

Vi kan med fordel også samarbeide om:

• Felles IKT-tjenester for å sikre effektiv drift og digitalisering.
• Et døgnbemannet alarmmottak som håndterer og følger opp alarmer fra ulike typer velferdsteknologi.
• Interkommunale NAV-kontor som dekker kommunene.
• Oppmåling og tekniske tjenester.
• Regionale næringsfond for å styrke næringsliv og bosetting.

6. Strukturtiltak i Sortland Kommunes Eldremelding – Tenk nytt om Sortland

Utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel: «Sortland skal være et aldersvennlig samfunn» og «Sortland kommune er handlekraftig og innovativ»

Andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig framover. Dette vil føre til en betydelig økning i behovet for helse- og omsorgstjenester.

Den tradisjonelle tjenestestrukturen fokuserer sterkt på effektivitet, men utfordringene løses ikke ved å isolere eldre ytterligere. Helsearbeid bør prioritere å forbedre eldres livskvalitet og redusere behovet for kostbare sykehjemsplasser.

6.1 Heltidsstillinger gir økt lønnsomhet

Der det ligger utfordringer ligger det også muligheter! Heltidsstillinger kan være mer lønnsomt enn deltidsstillinger av flere grunner:

• Ansatte i hele stillinger har bedre kontinuitet og kan utføre oppgavene mer effektivt. Det kan føre til høyere produktivitet og bedre kvalitet på tjenestene.
• Det krever mindre administrativt arbeid å håndtere færre ansatte i heltidsstillinger enn mange i deltidsstillinger. Dette inkluderer mindre tid brukt på opplæring, koordinering og administrasjon.
• Heltidsansatte har ofte bedre arbeidsvilkår og høyere jobbtilfredshet, noe som kan føre til lavere sykefravær.
• Heltidsstillinger kan være mer attraktive for mulige ansatte, noe som kan gjøre det lettere å rekruttere og beholde kvalifisert personell.

‘’ Offentlige helse- og omsorgstjenester vil være en av de største vekstnæringene i Norge.

Det anslås at antall årsverk i helse- og omsorgstjenestene kan dobles innen 2060. Det kan her ligge en mulighet for Sortland ved å se på hvilke muligheter det ligger i at dette vil bli en vekstnæring.

Ved å være en foregangskommune kan Sortland ikke bare forbedre kvaliteten på tjenestene, men også tiltrekke seg investeringer, skape nye arbeidsplasser og oppnå økonomiske besparelser. Dette vil bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling og styrke kommunens posisjon som en attraktiv og innovativ kommune.

7. Å tilrettelegge for havbruksnæringen er en fremtidsrettet satsing -Tenk nytt om Sortland

Utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel: «Sortland skal utvikle seg som et senter for blå og grønn økonomi, der innovasjon, bærekraft og lokal verdiskaping står i sentrum» … «Spesielt bør det satses på blå og grønne næringer gjennom å bygge lokal kompetanse» og «legge til rette for forskning og utvikling»

Sortland har naturgitte fortrinn som gjør en framtidsrettet satsning mulig, som havområder med stor og kontinuerlig vannutskifting.

Hvordan kan kommunen sikre både større ringvirkninger og større uttelling fra Havbruksfondet?

• Aktivt arbeide for å identifisere og tilrettelegge egnede områder for oppdrettsanlegg i samarbeid med næringsaktører.
• Ved å vektlegge miljøhensyn og bærekraft, kan kommunen bidra til en langsiktig utvikling av havbruksnæringen lokalt.
• Ta initiativ til å etablere et forum for dialog mellom havbruksnæringen og kommunen. Forumet kan legge til rette for at lokale bedrifter drar nytte av havbruksnæringens ringvirkninger i lokalsamfunnet.
• Se på økonomiske insentiver for å tiltrekke seg leverandører til havbruksnæringen.
• Rullere kystsoneplanen.
• Søke samarbeid med Sortland vgs. Kleiva, for å utvikle kompetanseprogrammer som støtter opp under oppdrettsnæringen.

8. Økonomisk målsetting – oppsummering

Dette er en målsetting, ikke et estimat på hva som er realistisk å oppnå.

9. Behov for nærmere konkretisering og analyse

Vi har utforsket det økonomiske mulighetsrommet og kommer med forslag på tiltak for å redusere kostnader og øke inntekter. Mange forslag mangler imidlertid konkrete gjennomføringsplaner, som hvordan effektivisering gjennom digitalisering og automatisering skal gjennomføres.

De foreslåtte økonomiske besparelsene og inntektsøkningene er ikke basert på grundige analyser. Dette kan føre til at noen av de økonomiske målene ikke oppnås i praksis.

Vi fremhever behovet for å forbedre livskvaliteten for eldre, men vi har ikke konkretisert hvordan dette skal oppnås i praksis.

Selv om omfattende interkommunalt samarbeid kan gi besparelser, kan det også føre til utfordringer med koordinering og styring.

Forslaget om å omstrukturere skolesystemet basert på demografiske endringer kan møte motstand, spesielt hvis det medfører nedleggelse eller sammenslåing av skoler. Dette kan påvirke elevenes læringsmiljø og lærernes arbeidsforhold negativt.

Det er viktig å vurdere om kommunen har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å gjennomføre endringene. En grundigere utredning av de foreslåtte strukturtiltakene er også nødvendig.