Vekst i samfunnene i Finnmark krever tilgang på fiskeressursene.
Kystsamfunnene i Finnmark er helt avhengig av fiskeressursene. Kystfiskeflåten trenger kvoter, og landindustrien trenger at fisken leveres over kai i Finnmark. Vi trenger et mye større fokus på å sikre at dette skjer i praksis. I tillegg trenger vi at lodda fredes slik at torskebestanden kan ta seg opp igjen.
Finnmark har i generasjoner vært selve hjertet i norsk fiskerinæring. Havområdene våre er blant de rikeste i verden, og fiskerne leverer råvarer av høyeste kvalitet. Likevel opplever vi at store deler av verdiskapingen skjer langt unna kystsamfunnene der fisken faktisk hentes opp. For at Finnmark skal oppleve reell vekst og utvikling, må fisken i større grad leveres og bearbeides lokalt.
Verdiskaping og ringvirkninger
Når fangsten leveres direkte til utenlandske kjøpere eller transporteres ut av fylket uten videreforedling, mister Finnmark arbeidsplasser, skatteinntekter og muligheten til å bygge sterke lokalsamfunn. Hvis fisken derimot leveres lokalt, skapes aktivitet i mottak, slakterier, filetfabrikker og videreforedlingsbedrifter. Dette gir ringvirkninger for transport, service og andre næringer, og sørger for at verdiene faktisk blir igjen i regionen.
Arbeidsplasser og kompetanse
Lokal levering betyr flere helårlige arbeidsplasser. Det er avgjørende for å gjøre kystsamfunnene attraktive for unge og barnefamilier. Samtidig bidrar en sterk lokal industri til å utvikle kompetanse innen moderne bearbeiding, teknologi og kvalitetskontroll – kunnskap som ellers lett forsvinner ut av regionen.
Kystflåten må styrkes
En avgjørende forutsetning for å sikre lokal verdiskaping er at kystfiskeflåten får en større andel av kvotene. De minste båtene er tett knyttet til lokalsamfunnene og leverer fangsten til mottak langs kysten. Når kvotene i større grad havner hos de største trålerne, er resultatet ofte at fisken fraktes bort uten å gi nevneverdig lokal sysselsetting.
Ved å sikre kystflåten bedre rammevilkår og større kvoteandeler, styrker vi grunnlaget for bosetting, småskalabedrifter og levende lokalsamfunn. Det gir både mer rettferdig fordeling av ressursene og bedre utnyttelse av fisken som en felles nasjonal ressurs.
Lodda må fredes
For at torskebestanden i Barentshavet skal ta seg opp igjen, er det helt avgjørende at lodda fredes. Lodda er hovedføden til torsken, og uten tilstrekkelig tilgang på denne nøkkelarten risikerer vi at torskebestanden svekkes ytterligere. En fredning av lodda i en periode vil derfor ikke bare sikre loddebestanden i seg selv, men være et direkte tiltak for å bygge opp igjen et sterkt og bærekraftig torskefiske.
Et ansvarlig forvaltningsregime må se sammenhengen mellom arter. Å tillate fangst av lodde når bestanden er svak, undergraver grunnlaget for fremtidig torskerikdom – og dermed hele grunnlaget for fiskeindustrien i Finnmark. En fredning av lodda vil være en investering i fremtiden, både for fiskerne, lokalsamfunnene og norsk sjømatnæring.
Høyere verdiskaping per kilo fisk
En rå fisk gir lav verdi. Men den samme fisken kan være verdt mange ganger mer dersom den fileteres, pakkes og markedsføres lokalt. Foredling i Finnmark gir økt verdiskaping per kilo, og sikrer at regionen får en større del av den økonomiske gevinsten.
Stabilitet og beredskap
Lokale mottak og industri gir fiskerne stabile leveringspunkter og reduserer sårbarheten ved å være avhengig av utenlandske aktører. I en tid med usikkerhet rundt matforsyning og internasjonale markeder, er en sterk lokal industri også et viktig bidrag til nasjonal beredskap.
Miljø og bærekraft
Når fisken bearbeides nær fangstområdet, reduseres transportbehovet og utslippene. Samtidig gir en lokal verdikjede bedre muligheter for å dokumentere bærekraft og sporbarhet – kvaliteter som gir konkurransefortrinn på verdensmarkedet.
En nøkkel til regional utvikling
Til syvende og sist handler dette om mer enn økonomi. Det handler om å sikre livskraftige lokalsamfunn langs kysten av Finnmark. En sterk fiskeindustri bidrar til å opprettholde bosetting, styrke skoler og kulturtilbud, og sikre fremtidstro i en region som er strategisk viktig for hele Norge.
Konklusjonen er klar: Skal Finnmark oppleve vekst, må fisken leveres lokalt, kystflåten må få en større del av kvotene – og lodda må fredes for å sikre matgrunnlaget til torsken. Bare slik kan vi skape arbeidsplasser, bygge kompetanse, redusere utslipp og sikre at verdiene fra havet forblir i kystsamfunnene