Forslaget jeg fremmet på vegne av Venstre og SV, med bred støtte blant opposisjonspartiene som ikke var representert i møtet, ville gitt brannvesenet de løsningene de selv etterspør – og som de sårt trenger for å sikre helse, trygghet og beredskap.
Dessverre fikk forslaget ikke flertall.
Dette handler om mer enn bygg og budsjetter.
Det handler om helse, sikkerhet og respekt for dem som hver dag går inn i farlige situasjoner på våre vegne.
Brannvesenet ber ikke om luksus – de ber om helt grunnleggende fasiliteter som ivaretar helse, miljø og sikkerhet.
Det handler om å kunne dusje på sin egen stasjon etter innsats, slik at mannskaper slipper å kjøre til Hamar etter endt innsats og utsette seg selv for farlige stoffer unødvendig lenge. Vi må få eksponeringstiden ned til det absolutte minimum.
Det handler om tilgang til kjønnsdelte garderober og gode sanitære forhold.
Og det handler om å redusere tiden mannskapene er borte fra sin primærarbeidsgiver og familie.
Vi trenger en løsning som gir brannfolkene fullverdige arbeidsforhold – med egne dusjer, garderober og klare skiller mellom urene og rene soner der helsefarlige stoffer ikke sprer seg.
Formannskapets vedtak legger opp til det motsatte: midlertidige tiltak uten klare skiller mellom ren og uren sone, uten vaskemaskiner for forurenset tøy, og uten kjønnsdelte garderober. På Stange er det ikke lagt opp til toaletter engang. Jeg er ganske sikker på at det vil være Norges eneste brannstasjon uten toaletter.
På Løten skal brannvesenet etter planen dele garderober med vann- og avløpsavdelingen.
Det øker risikoen for at ansatte utenfor brannvesenet blir utsatt for helsefarlige stoffer – og uten rett til yrkesskadeerstatning.
Kostnadene ved en bedre løsning omtales som urimelig høye i forhold til nytten.
Jeg mener det er grunnleggende feil.
Man kan ikke sette en prislapp på folks liv og helse.
Vi har et ansvar for de som hver dag bærer risikoen på våre vegne.
De fortjener bedre enn midlertidige tiltak og halvgjorte løsninger – løsninger som fort kan bli stående i fem, kanskje ti år, før en ny brannstasjon på Hamar er på plass.
For Venstre er det uaktuelt å stemme for en løsning som ikke viser tydelig hvilke tiltak som faktisk skal gjennomføres for å lukke avvikene.
Som ikke sier noe om kostnadene ved de midlertidige løsningene.
Og som ikke sier hvor lenge de skal vare.
Til syvende og sist er det vi – politikerne – som har det øverste ansvaret for beredskapen.
Om vi ikke er villige til å gi brannmannskapene våre de mest grunnleggende fasilitetene – hvordan kan vi da forvente at de skal fortsette å risikere liv og helse for oss andre?
Kampen fortsetter i kommunestyret.
Vi gir oss ikke – våre brannmannskaper fortjener bedre.