Sortland Venstre – Budsjett og Økonomiplan 2026–2029 for Sortland kommune

Budsjettforslaget legger opp til en midlertidig videreføring av dagens skoler og barnehager i 2026 for å sikre lovpålagt medvirkning og en grundig prosess som gir legitimitet og kvalitet i beslutningene.

Prosessen kan gi et annet resultat enn kommunedirektørens forslag, og det er viktig å ha rom for å vurdere både sammenslåing og opprettholdelse av enheter. Reverseringen i 2026 er derfor ikke et forsøk på å låse strukturen, men et grep for å gi tid til en forsvarlig prosess.

Samtidig synliggjøres at strukturendringer kan gi økonomiske gevinster fra 2027, basert på kommunedirektørens beregninger, uten å forskuttere utfallet. Disposisjonsfondet brukes som buffer for å absorbere kostnader i overgangsperioden, samtidig som fondet bygges opp igjen for langsiktig robusthet. Dette gir kommunen mulighet til å gjennomføre en forsvarlig prosess uten å svekke bærekraften i økonomien.

Inntekter er mer enn rammeoverføringer

Vi kan ikke basere oss på at staten alene skal løse utfordringene. Sortland har egne muligheter – særlig gjennom havbruksnæringen – som ikke er utnyttet godt nok. Å vente på rammeoverføringer samtidig som vi overser lokale inntektsmuligheter, er ikke bærekraftig politikk.

Venstre legger frem et budsjett som tar realitetene på alvor: satse på grønn omstilling, digitalisering, forebygging og kompetanse, samtidig som vi tilrettelegger for vekst i havbruksnæringen.

Sortland skal være en aktiv kystkommune – ikke en passiv mottaker av rammetilskudd fra staten.

Verbalforslag

• Skolestruktur og kvalitet

Sortland Venstre har reversert kommunedirektørens forslag om kutt ved Holmstad skole/SFO, Jennestad barnehage og Eidsfjord barnehage for å sikre kvalitet og levende lokalsamfunn. Samtidig ser vi at demografiske endringer – med færre barn i grunnskole- og barnehagealder nasjonalt og lokalt – krever en helhetlig plan for fremtidens oppveksttilbud.

Innen høsten 2026 skal det fremmes en sak om en robust og bærekraftig struktur for skoler og barnehager med universell utforming. Dette inkluderer vurdering av sammenslåing og modernisering av små enheter for å sikre gode læringsmiljø, effektiv ressursbruk og høy kvalitet – uten forhastede kutt som svekker tilbudet.

• Eldreomsorg og forebygging

Sortland kommune skal utarbeide en langsiktig plan for eldreomsorgen med fokus på forebyggende tjenester, tilrettelagte boliger og styrket hjemmetjeneste. Dette skal sikre gode og trygge tjenester, samtidig som behovet for kostbare institusjonsplasser forebygges. Forebygging og tilrettelegging gir bedre livskvalitet og lavere kostnader på sikt.

• Kompetanse og heltidskultur

Kommunen skal utarbeide en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgssektoren og iverksette tiltak for rekruttering, heltidskultur og kompetanseheving. Dette skal oppnås gjennom målrettet kompetanseutvikling, rekruttering og organisering av arbeidstid.

Tiltaket vil gi bedre kontinuitet, kvalitet og produktivitet, redusert sykefravær og administrasjonskostnader, samt styrke kommunens attraktivitet som arbeidsgiver.

• Økonomisk kontroll og investeringer

For alle investeringsprosjekter over ti millioner kroner skal det gjennomføres konsekvensanalyser som vurderer både driftsøkonomi og klimafotavtrykk.

Vannforsyningsprosjekter skal prioriteres der kost-nytte-effekten er best dokumentert. Dette viser at kommunen tar økonomisk og miljømessig ansvar i sine investeringer.

I tillegg skal disposisjonsfondet brukes som en buffer, ikke som en engangsreserve som tømmes. Det skal utarbeides en plan for å bygge fondet opp igjen, med klare mål for årlig avsetning, prioritering av inntektsøkende tiltak og kostnadsreduksjoner. Strategien skal sikre kommunens langsiktige økonomiske handlefrihet og redusere risikoen ved fremtidige svingninger i inntekter og utgifter.

• Interkommunalt samarbeid

Sortland kommune skal ta initiativ til interkommunalt samarbeid i Vesterålen for å sikre faglig bærekraft og effektivisering. Innen utgangen av 2026 skal det legges frem en plan som konkretiserer hvilke tjenester som skal samordnes med nabokommunene.

Planen skal inneholde oversikt over aktuelle tjenesteområder – samt beregninger av forventede besparelser og tidsfrister for gjennomføring.

Kommunestyret skal årlig følge opp fremdriften og sikre at samarbeidet gir dokumenterte økonomiske og faglige gevinster.

• Reduksjon av administrasjonskostnader

Kommunestyret ber administrasjonen gjennomføre en analyse av ressursbruk til administrasjon og styring basert på KOSTRA-tall for sammenlignbare kommuner (gruppe 7). Analysen skal identifisere områder med høyere kostnader og foreslå tiltak for effektivisering.

Tallene viser at Sortland har høyere administrasjonskostnader per innbygger enn gjennomsnittet. Dette gir et effektiviseringspotensial på om lag 2 millioner kroner årlig dersom kostnadene reduseres til gjennomsnittsnivå.

Administrasjonen skal rapportere til kommunestyret med konkrete forslag og beregnet innsparing innen 1. tertial 2026, med sikte på å oppnå en reduksjon på minimum 3–4 millioner kroner årlig fra 2027.

Driftstiltak i budsjett og økonomiplanen

• Grønn omstilling og bærekraft

Sortland kommune skal fra 2027 integrere klimabudsjett og klimaregnskap i økonomiplanen. Dette gir et tydelig rammeverk for målrettede tiltak som reduserer klimagassutslipp og øker energieffektiviteten. Satsingen skal ikke bare kutte kommunens klimafotavtrykk, men også bidra til lavere driftskostnader over tid – slik at vi oppnår både miljømessige og økonomiske gevinster.

• Reversering av kutt ved Holmstad skole og Jennestad og Eidsfjord barnehager

Sikrer oppvekstilbudet i lokalsamfunnene, samtidig som vi jobber med en langsiktig plan for en robust og bærekraftig skolestruktur.

• Reversering av kutt i dagaktivitetstilbud for personer med demens

Dagaktivitets tilbudet forebygger raskere sykdomsutvikling og reduserer omsorgsbyrden for pårørende og reduserer risiko for økt behov for institusjonsplasser og langsiktige kostnader.

• Fjerne demokratistøtten

Omdisponeres og brukes til dagaktivitetstilbud for personer med demens.

• Redusert energiforbruk i kommunale bygg

LED-belysning, varmepumper og styringssystemer gir dokumentert effekt og varige besparelser.

• Digitalisering og effektivisering

Sortland kommune skal utarbeide en helhetlig plan for økt digitalisering av kommunale tjenester. Planen skal omfatte:

• Automatisering av søknadsprosesser reduserer behandlingstid og sikrer bedre kvalitet.
• Effektivisering av fakturabehandling og arkivfunksjoner gir færre manuelle timer og høyere presisjon.
• Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene

Styrker kvaliteten og tilgjengeligheten. Tiltakene vil gi mer effektive tjenester, bedre ressursutnyttelse og høyere kvalitet for innbyggerne, samtidig som kommunen oppnår kostnadsbesparelser over tid.

• Bedre utnyttelse av velferdsteknologi

Trygghetsalarmer, digitale tilsyn og medisindispensere reduserer behovet for dyre tjenester.

• Optimalisering av innkjøpsavtaler

Samordning og reforhandling gir direkte besparelser med lav implementeringskostnad.

• Reduksjon i eksterne konsulentoppdrag

Flere oppgaver forutsettes løst internt, noe som gir umiddelbar effekt.

• Havbruk og lokal verdiskaping

Sortland kommune skal:

• Identifisere og tilrettelegge nye områder for oppdrett, med sikte på bærekraftig vekst.
• Etablere et fast dialogforum med havbruksnæringen for å sikre gode rammebetingelser og lokal verdiskaping.
• Rullere kystsoneplanen for å tilpasse arealbruk til fremtidige behov.
• Samarbeide med Sortland videregående skole om kompetanseprogrammer som styrker rekruttering og fagmiljø.

Disse tiltakene vil styrke havbruksnæringen som inntektskilde og bidra til økt verdiskaping i lokalsamfunnet. Klarering av nye oppdrettsområder kan alene gi tilleggsutbetalinger på opptil 5 millioner kroner gjennom Havbruksfondet annet hvert år.

• Vann, avløp og VVA

Sanering og oppgradering av ledningsnettet vil redusere lekkasjer og dermed redusere behovet for ny demning i Storvannet.

Tabell: Driftstiltak (i millioner kroner)

Budsjettforslaget tar utgangspunkt i kommunens reelle utfordringer: høy gjeld, tomt disposisjonsfond og behov for strukturelle grep. Forslaget er realistisk fordi det bygger på kjente innsparingspotensialer (digitalisering, innkjøpsoptimalisering, administrasjonskutt) og mulige inntekter fra havbruk.

Beløp i () er reduserte kostnader og økte inntekter

*Linjen ‘Barnehage og skolestruktur’ erstatter kommunedirektørens opprinnelige kutt (Holmstad, Jennestad, Eidsfjord, lærerårsverk) og gir samlet effekt fra 2027. Reverseringene i 2026 er midlertidige for å sikre prosess og medvirkning.