Venstre har fra 2012 til 2018 og for 2025 laget egne, gjennomarbeidede budsjettforslag. For 2024 fremmet Venstre forslag sammen med SP og MDG. For 2026 har Venstre laget forslag til budsjett sammen med Rødt, SV, Ap, SP, og MDG, med støtte av Pensjonistpartiet.
Da fempartisamarbeidet sprakk våren 2025, økte også muligheten for at opposisjonen kan påvirke og få flertall for budsjettforslag. Enten sammen – eller ved at ett av partiene samarbeider med H, FrP, og KrF. Disse tre partiene har fortsatt samarbeidet de etablerte etter valget i 2023.
Økonomien i kommunen er vanskelig, og utsiktene til kutt i flere sektorer har alarmert mange. Men må det gjennomføres kutt – eller kan det unngås? De rødgrønne opposisjonspartiene har fremmet et budsjettforslag Venstre har vært med på, og er godt fornøyd med. La oss forklare prosessen, premissene – og innholdet i budsjettforslaget.
Administrasjonen ba om rammer for sitt budsjettarbeid
Kommunedirektørens forslag til budsjett er grundig og gjennomarbeidet, og legger rammer for hva de folkevalgte kan gjøre av endringer når budsjettforslaget skal behandles av formannskap og kommunestyre.
Kommunedirektøren ba de folkevalgte om rammer for sitt arbeid med budsjett. Det skjedde i juni. Da ble vedtaket at man skulle bygge budsjettforslaget for 2026 på budsjett og handlingsplan som ble vedtatt i desember 2024, og i tillegg at budsjettet skulle inneholde et årlig overskudd på driften på 1,75%. Vedtakene ble gjort i det som kalles rammesak.
Senere ble det også vedtatt at budsjettet skulle bygge på kommuneplanens samfunnsdel, slik den lå til høring. Denne er fortsatt ikke vedtatt, men er et av tre premisser for administrasjonens budsjettforslag.
Hvorfor foreslår Venstre budsjett sammen med de rødgrønne?
Behandlingen av rammesaken viste at det er de rødgrønne partiene som deler Venstres synspunkter på budsjettsamarbeidet. Venstre fikk nesten flertall for sitt forslag om å endre rammene for budsjettarbeidet. Forslaget manglet to stemmer på å få flertall. Venstres forslag gikk ut på en saktere opptrapping av overskuddet (ikke 1,75%). Ingen fra fempartisamarbeidet støttet forslaget. Dermed ville det blitt veldig vanskelig å gjennomføre et budsjettsamarbeid, selv om Venstre kunne vært stemmen som vippet flertall.
Knut Bakkehaug opplyser at Venstre ikke har fått noen invitasjon til budsjettsamarbeid fra Høyre, FrP og KrF.
Bredt samarbeid – nesten flertall
De fleste ville forsverge at det kunne bli et samarbeid om budsjett som strekker seg fra Rødt til Venstre. Men det viste seg fullt mulig. Rødt, SV, Ap, SP, MDG og Venstre er blitt enige om et budsjettforslag – som fikk flertall i formannskapet. Forslaget støttes også av Pensjonistpartiet, og mangler derfor bare en stemme på å bli vedtatt i kommunestyret. Den kan komme fra INP eller KrF.
Bakgrunnen for enigheten; budsjettets hovedpunkter
Eidsvolls problem er at kommunen har lave inntekter, og høye utgifter. Dette skyldes såkalte sosioøkonomiske forhold. Utdanningsnivået på befolkningen er lavt, og er derfor den viktigste driveren for å gjøre noe med lave inntekter. Kommunens samfunnsplan forstår problemet, og peker på løsningen; barn og unge først.
Oppvekst og opplæring
Administrasjonens forslag til budsjett inneholder et kutt i «oppvekst og opplæring» på 20 mill. kr i 2027, 40 mill kr. i hhv. 2028 og 2029. Forslaget bygger som nevnt på flertallsvedtaket om budsjett og handlingsplan fra 2024 (H, FrP, KrF, og INP).
Et årlig overskudd på 1,75% anbefales av KS (kommunenes interesseorganisasjon) som bærekraftig. De foreslåtte innsparingene på oppvekst og opplæring er etter Venstres mening ikke bærekraftig, og vil ikke gi kommunen mulighet til å løse utfordringen med lavt utdanningsnivå hos befolkningen. Dermed vil Eidsvoll fortsette som lavinntektskommune.
Innsparingen på oppvekst og opplæring er i tillegg uspesifisert. Det inneholder ingen andre tiltak enn å opprette et skolestrukturutvalg – som skal lete etter strukturendringer som gir innsparinger.
Et skolestrukturutvalg kan i seg selv være lurt å ha med jevne mellomrom, for å se på diverse utfordringer i skolesektoren. Det har vært satt ned utvalg flere ganger, men har ikke vært noen god løsning for å finne et beslutningsgrunnlag det kunne oppnås tverrpolitiske enighet om.
Skolestrukturutvalget i 2014 hadde en løsning, som kommunestyrets flertall satte til side og valgte en annen; som innebar å legge ned Finstad skole. Dette ble vedtatt av Ap, H og FrP i budsjettet for 2015.
Budsjettforslaget fra Rødt, SV, Ap, SP, MDG og Venstre opprettholder viktige støttefunksjoner som miljøarbeidere og utekontakt.
Helse og mestring
Det rødgrønne budsjettforslaget holder ord når det gjelder Pålsejordet: En varig løsning for barneavlastningen, som innebærer at unge folk ikke skal plasseres på gamlehjem. Forslaget innebærer å legge ned ni plasser, i tillegg til de 16 som ble nedlagt i fjor. Dette utgjør totalt 25 plasser; en hel avdeling. Dermed består Pålsejordet som institusjon for demensomsorg.
Budsjett for mer åpenhet og innsyn
Sammen med Høyre jobbet Venstre frem streaming (direkteoverføring) av møtene i kommunestyret. I coronaperioden ble det også streaming av møtene i hovedutvalgene. Senere ble dette fjernet (av Høyre, FrP, KrF og INP). Det rødgrønne budsjettforslaget gjeninnfører direkte overføring av møtene i hovedutvalgene. Åpenhet og innsyn er en av Venstres viktigste kampsaker og Knut Bakkehaug er strålende fornøyd med at dette billige åpenhetstiltaket er med i forslaget til budsjett.
På vent: Kutt i eiendomsskatt
Venstre er for å kutte eiendomsskatten, forutsatt at dette ikke går på bekostning av kvaliteten på kommunens primæroppgaver. Et kutt på 100 mill. kr på oppvekst og opplæring er et eksempel på hva som går ut over kvaliteten. Det rødgrønne budsjettforslaget innebærer å fryse kuttene i eiendomsskatt. Det er rett og slett ikke forsvarlig å gjennomføre kutt, i den økonomiske situasjonen kommunen er i.
Realitetsorientering; inntekter fra salg av eiendom
Ifølge rammesaken skal budsjettforslaget bygge på vedtatt budsjett og handlingsplan. Men når det gjelder inntekter fra salg av kommunal eiendom, brytes dette prinsippet; inntekten er nedjustert til 30 mill. kr. pr. år. For 2025 var det budsjettert med salg for 150 mill. kr. Resultatet ble 15 mill. Administrasjonen har nå nedjustert anslaget kraftig.
Ulikt flertall i formannskapet og kommunestyret
Kommunestyret i Eidsvoll har ikke lenger noe avklart flertall. Fempartisamarbeidet som ble etablert etter valget i 2023 ble oppløst i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2025. Da hoppet Pensjonistpartiet av. Også Industri- og Næringspartiet (INP) valgte å gå ut av samarbeidet, i forbindelse med spørsmålet om flytting av legevakten fra Vilberg til Jessheim og saken om Pålsejordet. Dermed har ikke lenger Høyre, FrP og KrF noe flertall bak seg i kommunestyret. De mangler én representant. Det betyr at henholdsvis INP, Pensjonistpartiet, Venstre, MDG og Rødt alle er «på vippen».
INP er ikke representert i formannskapet. Det betyr at H, FrP og KrF uansett er i mindretall der. Dersom de øvrige partiene stemmer sammen, har de flertall. Det vil de uansett ikke ha når budsjettet skal behandles i kommunestyret. Da må de – eller H/FrP/KrF – ha med seg INP.
Budsjettforslaget som får flertall i formannskapet, er innstillingen (forslaget som legges til grunn) når saken behandles i kommunestyret.
Kritisk til manglende debatt i formannskapet
Knut Bakkehaug er kritisk til at formannskapet ikke hadde en god og opplysende debatt om de to forslagene til budsjett. Det var rett og slett ingen debatt, til tross for at Høyre, FrP og KrF igjen og igjen ble utfordret på innholdet i sitt budsjettforslag. Bakkehaug fremhever at møtene i formannskapet streames live, slik at innbyggerne kan følge med på debatten, hjemme hos seg selv. Derfor burde partiene brukt denne anledningen til å forklare hva de foreslår, og hvorfor.
Venstre holder løftene
Knut Bakkehaug understreker at budsjettforslaget Venstre har vært med, på holder løftet om å sette barn og ungdom først, om å prioritere kvalitet i kommunens primære oppgaver foran videre kutt i eiendomsskatt, og at Pålsejordet skal beholdes som institusjon for demensomsorg. Budsjettforslaget innebærer også at ingen skoler legges ned. Ikke minst er det et budsjett der åpenhet og innsyn styrkes, noe som er en bærebjelke for lokaldemokratiet.