Den internasjonale utviklingen i 2025 og ved inngangen til 2026 viser på en meget tydelig måte at Norge omgående trenger en ny debatt om fullverdig EU-medlemskap. Den liberale verdensorden med forutsigbarhet og respekt for staters suverenitet er alvorlig svekket bare i løpet av 2025 og ved inngangen til 2026. Mindre stater som Norge er særlig utsatt når stormakter handler ut fra egne interesser.
Tekst: Dag N Kristoffersen
Det er særlig to utviklingstrekk som gjør at vi av hensyn til våre egne norske interesser må sette i gang en grundig og opplyst debatt om norsk medlemskap.
Autoritære krefter
For det første er NATO som bærebjelken i Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk åpenbart svekket. Den pågående konflikten om Grønland viser at vi ikke lenger kan ta for gitt at USA respekterer NATO-landenes suverenitet og folkeretten. Sterke autoritære krefter undergraver demokratiet i USA og forsøker også å svekke det liberale demokratiet i Europa. Ideen om samarbeid på tvers av Atlanterhavet er alvorlig svekket under den nåværende amerikanske president. Samtidig pågår krigen i Ukraina, med et stadig aggressivt Russland.
Det er derfor avgjørende at de europeiske land snarest styrker den samlede forsvars- og sikkerhetspolitikken, både gjennom EU og NATO. Vi må sikre demokratiet ved å avskrekke autoritære stater som undergraver våre verdier.
EØS ikke tilstrekkelig
For det andre er det i 2025 blitt mye tydeligere at Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen ikke er tilstrekkelig og heller ikke er tilpasset den faktiske utviklingen i EU og internasjonalt i dag. Et godt eksempel er kampen om handelshindringer og toll som gjør Norges åpne økonomi særlig utsatt.
EØS-avtalen fra 1994 ble forhandlet fram i en tid preget av optimisme, stabilitet og regelbasert samarbeid. Vi har i dag en helt annen internasjonal situasjon og et EU med både sterkere demokratisk forankring og flere samarbeidsområder der Norge ikke er med gjennom EØS-avtalen. Vi har i 2025 dessverre måttet erkjenne at EØS-avtalen ikke gir en tilstrekkelig beskyttelse av norske interesser i situasjoner med tollkriger, beskyttelsestiltak og subsidier. Det er kun fullt medlemskap i EU som kan gi norske bedrifter, arbeidsplasser og verdiskaping den nødvendige beskyttelse, forutsigbarhet og de gevinster som følger av samarbeidet.
Stadig flere politikk-områder i EU, f.eks. handel, toll og industripolitikk, knyttes i dag til styrking av europeisk forsvar, sikkerhet og beredskap. EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU er derfor ikke lenger tilstrekkelig til å sikre norske interesser. Sikkerhetssamarbeidet i EU blir stadig sterkere. Desto viktigere er det at Norge blir med i EU sine initiativ på dette området.
Norges utenforskap gir oss større sårbarhet og øker vår egen risiko. EØS-avtalen hjelper oss ikke når stormakter bryter folkeretten eller bruker handel som politisk pressmiddel.
Alvorlig forsømmelse
Løsningen for Norge må være å delta fullt ut i et samlet og mer handlekraftig Europa/EU som kan ivareta vår sikkerhet og forutsigbare rammer for vår økonomi, verdiskaping og velferd.
Det innebærer betydelig risiko for Norge og norske interesser om vi fortsetter å lukke øynene for den uforutsigbare verden vi i dag er vitne til, med autoritære stormakter som betydelige aktører. Det vil være en alvorlig forsømmelse om vi igjen lar EU-debatten ligge. Sammen med våre nordiske venner Sverige, Danmark, Finland og nærliggende også Island bør vi styrke EU som et demokratisk prosjekt, bygget på suverene stater, folkeretten og demokratiske verdier.