26. januar var det 25 år siden Benjamin Hermansen ble drept. Dagen ble markert i Oslo og på Holmlia med sorg, samhold og et tydelig budskap om å stå opp mot rasisme.
En kald januarkveld i 2001 gikk Benjamin ut hjemmefra på Holmlia. Han var 15 år gammel og skulle bare levere tilbake et mobildeksel han hadde lånt av en venn. Han kom aldri hjem. Rett før midnatt 26. januar ble han knivstukket og brutalt drept av tre nynazister, like utenfor sitt eget hjem. Drapet var helt uprovosert og rasistisk motivert.
– Rasisme er ikke bare ord. Hat er ikke bare holdninger. Det kan få dødelige konsekvenser, sa mangfoldsbyråd Julianne Ferskaug i forbindelse med markeringen.
En dag med markeringer
Markeringen startet tidlig på morgenen med blomsterlegging ved statuen av Benjamin på Holmlia. En stille og verdig stund til minne om en gutt som ble drept fordi han var mørk i huden.
Midt på dagen var rundt 800 ungdomsskoleelever samlet i Oslo rådhus, invitert av ordfører og byrådet. Også representanter fra Kongehuset, regjeringen, bystyret, skoleledere og lokale initiativer fra Holmlia deltok. Programmet besto av musikalske og kunstneriske innslag, samt sterke appeller – blant annet fra ungdommer fra Holmlia.
– Som mangfoldsbyråd i Oslo har jeg et stort ansvar i kampen mot rasisme, hat og diskriminering. Det er et ansvar jeg tar på største alvor. Og det stopper ikke når denne minnedagen er over, sa Ferskaug.
Dagen ble avsluttet med fakkeltog på Holmlia, arrangert av Antirasistisk Senter i samarbeid med lokale krefter. Toget gikk fra Holmlia senter til minnestedet, med bred deltakelse fra lokalsamfunnet. Også ordfører og byrådsleder var til stede.
Et felles ansvar
Ferskaug understreket at kampen mot rasisme ikke kan overlates til politikere alene.
– Vi har alle et felles ansvar for å stå opp mot hat, rasisme og ekstremisme. Det betyr at vi må tørre å snakke om det som er vanskelig, ikke gjemme det bort – og si tydelig nei til alle former for rasisme.
Hun advarte mot konsekvensene av å ikke ta dette ansvaret på alvor.
– For utfallet kan bli så uendelig tragisk.
Avslutningsvis delte hun en leveregel hun har med seg i arbeidet videre:
– Kjærlighet er det eneste som vokser når en sløser med det.