No har Statsforvaltaren igjen sagt tydeleg ifrå. Vedtak om brygging i strandsona er omgjorde, og søknadene avslått. Grunngjevinga er krystallklar: Vedtaka bryt med plan- og bygningslova § 1-8, som slår fast at det i 100-metersbeltet langs sjøen skal takast særleg omsyn til natur, friluftsliv, landskap og allmenn ferdsel – og at bygging berre kan skje heilt unntaksvis.
Dette er ikkje eit eingongstilfelle. Berre til neste møte i planutvalet ligg det to nye saker der Statsforvaltaren gir kommunen klar refs for vedtak som ikkje held mål juridisk. Når staten gong på gong må gripe inn og rette opp kommunale vedtak, er det ikkje lenger snakk om uhell eller gråsonevurderingar. Då er det snakk om systematisk tilsidesetjing av lovverket.
Dispensasjonar etter plan- og bygningslova § 19-2 krev at omsyna bak lova ikkje blir vesentleg sette til side, og at fordelane klart er større enn ulempene. Likevel behandlar fleirtalet i Haram strandsona som om dette er ein formalitet som kan ryddast unna med nokre velmeinte formuleringar om «lokale behov». Det held ikkje – verken juridisk eller politisk.
Det alvorlegaste er likevel ikkje at sakene blir omgjorde. Det alvorlegaste er at dette skjer så ofte at ein må stille spørsmålet høgt:
Er Haram kommune i ferd med å miste truverdet sitt som planmyndigheit?
Lokal sjølvstyre er viktig. Men sjølvstyre føreset ansvar. Når fleirtalet gong på gong pressar grensene for kva som er lov, og overlèt til Statsforvaltaren å ta den upopulære jobben med å seie nei, undergrev dei respekten for både systemet og kommunen som heilskap.
Strandsona er ikkje ein privat ressurs for dei som har råd, tid eller politisk gjennomslag. Ho er fellesskapet sin – for friluftsliv, naturmangfald og framtidige generasjonar. Det er nettopp derfor Stortinget har vedteke eit strengt strandsonevern, og nettopp derfor staten reagerer når kommunar vel å sjå bort frå det.
Venstre i Haram kjem til å halde fram med å stemme imot lovstridige dispensasjonar, også når vi står åleine. Men ansvaret for kursen kommunen no er inne på, ligg hos fleirtalet. Spørsmålet er ikkje om Statsforvaltaren kjem til å gripe inn igjen. Spørsmålet er kor mange gongar det må skje før fleirtalet tek lovverket på alvor.
Christian Holstad Lilleng
Gruppeleiar Haram Venstre