Bærum har ressursene. Bærum har erfaringen. Bærum har verdiene. Nå må vi vise at verdiene står seg – også når det koster litt mer enn før.
For fire år siden gikk Russland til fullskala angrep på Ukraina. Hundretusener er skadd eller drept. Åtte millioner har flyktet fra landet. Millioner er internt fordrevne. Titusener av barn er bortført. Foreldre er voldtatt og drept. Dette er det største overgrepet i Europa siden andre verdenskrig.
I 2022 sto vi samlet i Bærum. Kommunestyret vedtok å ta imot 700 flyktninger. Nå ber IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) oss om å bosette kun 123 flyktninger i 2026. Kommunedirektøren sier antallet er håndterbart og anbefaler ja. Vi har apparatet, boligene og positive innbyggere som vil bidra. Det burde være en selvfølge.
Av: Jon Erik Høgberg (konserndirektør Itera og Fornebu-beboer), Frank Roland (medlem av Bærum kommunestyre for Venstre og Fornebu-beboer)
Støtten til Ukraina er enstemmig på Stortinget. Gjennom Nansen-programmet har Norge forpliktet seg til rundt 205 milliarder kroner i sivil og militær støtte frem til 2030. Samtidig har Norge tjent over 3.000 milliarder kroner ekstra som følge av krigsutbruddet. Norge har gjort økonomisk gevinst av en tragedie. Da kan vi ikke vende ryggen til 123 mennesker.
Noen peker på trang kommuneøkonomi. På krevende integrering. På frykt for «svenske tilstander». Andre peker på at vi må vente på en ny integreringsmodell som forventes iverksatt fra 2028.
I situasjonen Ukraina nå er oppe i, er dette uholdbare argumenter.
La oss holde fast i fakta:
Norge har tatt imot rundt 102.000 ukrainske flyktninger. Mange er allerede i jobb. De lærer raskt norsk, betaler skatt og bidrar i lokalsamfunnet. Erfaringene viser at ukrainere i stor grad innpasses raskt.
En flyktning koster i snitt rundt 350.000 kroner i året. Norge og Bærum har råd. Dette handler ikke om penger. Det handler om politisk vilje og verdisyn. Hvis Bærum sier nei, reduserer det ikke Norges ansvar. Det betyr bare at mennesker blir sittende lenger i mottak – i utrygghet, uten skolegang og arbeid. Det øker kostnadene og forsinker integreringen. Vi skyver problemet foran oss, og vi straffer både dem og oss selv.
Dette er en humanitær dugnad.
Det er ikke tilfeldig at Norges bistand til Ukraina kalles Nansen-programmet. Bæringene Fridtjof og Odd Nansens store humanitære flyktninginnsats forplikter. Odd uttalte etter tre og et halvt års tysk fangenskap at den verste forbrytelsen vi kan begå både som enkeltpersoner og som samfunn, var likegyldighet. I motsetning til mange utenlandske selskaper valgte det norske konsulentselskapet Itera med rundt 750 ansatte å bli værende i landet med de over 200 lokalt Ukraina-ansatte. Selskapet valgte strategien «People first» da krigen brøt ut. De ble. De støttet. De tok ansvar.
Bærum kan bidra med trygghet, barnehager, utdanning, jobber og boliger.
Spørsmålet er ikke om dette er enkelt. Spørsmålet er om det er riktig. Bærum har ressursene. Bærum har erfaringen. Bærum har verdiene. Nå må vi vise at verdiene står seg – også når det koster litt mer enn før.
Derfor bør kommunestyret svare et klart ja på IMDis anmodning om å bosette 123 flyktninger. Det motsatte av likegyldighet er å bry seg, det er det eneste riktige.
Innlegget sto på trykk i Budstikka 18. februar 2026