Norge har sluttet seg til Kunming-Montreal-avtalen fra 2022, som setter et mål om å stanse og reversere tapet av natur innen 2030. Avtalen innebærer blant annet at minst 30 prosent av land- og havområdene skal vernes eller forvaltes på en naturvennlig måte. For å nå dette må også Rogaland bidra gjennom bedre arealforvaltning, restaurering av natur og sterkere vern av truede arter og naturtyper.
I Rogaland er naturen under sterkt press, både fra kraftutbygging, hyttebygging og industriell aktivitet som tåretråling. 80% av vassdraga er regulert til kraftproduksjon og enorme områder er brukt til vindkraftindustri. Nå er det på nytt press på områder som tidligere har blitt ansett som for viktige med tanke på naturverdier, som Moifjellet i Bjerkreim og Kvitlen/Støle. Presset på naturen i Rogaland er allerede blant de største i landet, og mange små inngrep kan hver for seg virke ubetydelige, men samlet føre til betydelig naturtap og økt press på sårbare arter og økosystemer.
Fire av ti trekkfuglarter i Norge er truet som følge av menneskelig påvirkning, ifølge FNs MIljøprogram. Vipa er en av artene som er særlig truet. Jæren er et av landets viktigste hekkeområder for vipa, men flere av disse områdene bygges nå ut, noe som gjør situasjonen for den sårbare vipa verre. I Sirdal presser hyttefelt seg nær villreinen sine leveområde. Og situasjonen er veldig alvorlig for villaksen, som nå er på rødlisten. Alt dette er uttrykk for at et strengere vern av naturen er nødvendig.
For framtidige generasjoner er det avgjørende at vi tar vare på naturarven i Rogaland. Naturen gir grunnlag for friluftsliv, matproduksjon, naturbasert næringsliv og gode lokalsamfunn. Gjennom tydeligere naturhensyn i arealpolitikken, styrket vern av verdifulle naturområder og bedre kunnskapsgrunnlag i planprosesser kan vi sikre at Rogalands natur og artsmangfold også finnes i framtiden.
Venstre vil:
- Styrke statsforvalterens rolle i arealforvaltningen, slik at planer og dispensasjoner som bryter med nasjonale og regionale mål for natur, miljø og jordvern kan stanses.
- Støtte Naturrisikoutvalgets anbefaling om økonomiske virkemidler som gjør nedbygging av natur mindre lønnsomt (Naturavgift, fradragsordninger)
- Styrke praktiseringen av naturmangfoldloven i arealplaner i tidlig fase, og sikre at vi vurderer naturtapet i helhet og ikke bare stykkevis og delt.
- Prioritere fortetting og transformasjon i allerede utbygde eller avsatte områder fremfor (ny) nedbygging av dyrka mark, eng og lynghei.
- Videreutvikle Rogalands arealregnskap til å være et reelt naturregnskap som også viser tilstand og utvikling for utsatte arter.
- Sikre større åpenhet om naturkonsekvenser i plansaker, slik at innbyggere får reell innsikt i beslutningsgrunnlaget.
- Skjerpede krav til utbyggere om dokumentasjon av vern og at inngrep ikke fører til tap av natur.
- Stille tydeligere krav om naturnøytralitet i kommunale planer og reguleringsprosesser.
- Styrke og videreutvikle tilskuddsordninger som vipestriper og andre tiltak for å bevare hekkende fugl i jordbrukslandskapet.