Psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og avgjørende for å leve et godt liv. Likevel er psykisk helse en stadig økende utfordring i Norge, spesielt blant unge. I dag er det for vanskelig å få tak i den hjelpen man trenger raskt nok. Innlandet Venstre mener det er på tide med et krafttak for psykisk helse.
Kommunene og fylkeskommunene har et stort ansvar for forebygging og behandling av psykisk uhelse. Likevel har en presset økonomi ført til kutt i lavterskeltilbud, forebyggende innsats, og det psykiske helsetilbudet flere steder. Dette er kortsiktig politikk. Tidlig innsats og forebygging bidrar til at flere kan fullføre utdanning og delta i arbeidslivet, noe som har positive menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Innlandet Venstre vil stanse kutt i psykisk helsetilbud, slik som DPS på Tynset.
Psykisk helsehjelp for ungdom må være tilgjengelig der de unge er. Lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er blant viktige tilbud som burde styrkes. I tillegg burde antallet miljøterapauter og skolepsykologer økes, slik at flere kan få riktig oppfølging i skolehelsetjenesten. Helsesykepleiere bør få muligheten til å henvise direkte til psykolog, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller distriktspsykiatrisk senter (DPS), for å sikre raskere hjelp til ungdommer som trenger det.
Samtidig som man styrker forebygging og lavterskeltilbud, er det også et behov for å styrke spesialisthelsetjenesten. Ventetidene i BUP og DPS er lange, det er mangel på sengeplasser i psykiatrien, og kapasiteten i de psykiske behandlingstilbudene er for lav. FACT-team og andre samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene må styrkes for å sikre tett og helhetlig oppfølging av enkeltpasienter.
Rusavhengighet er et psykisk helseproblem, og det er nødt til å bli behandlet som det. Rusproblematikk henger ofte sammen med traumer, angst og depresjon, og krever reell helsehjelp, ikke straff og stigma. En helsebasert tilnærming gir bedre grunnlag for bedring og rehabilitering.
Et løft for psykisk helse krever at man prioriterer forebygging, tilgjengelige lavterskeltilbud og gode behandlingsløp. Mennesker som sliter psykisk må få hjelp før problemene blir for store. Da må psykisk helse prioriteres selv når økonomien er trang og på tvers av sektorer. Innlandet Venstre vil jobbe for at alle får riktig og rask psykisk helsehjelp.
Innlandet Venstre vil:
- Sørge for flere lavterskeltilbud og rådgivningstjenester.
- At alle kommuner i Innlandet tilbyr lavterskel psykisk helsehjelp til innbyggerne, uten krav om henvisning.
- Øke kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), skolehelsetjenesten, psykiatrien, og det psykiske helsevernet.
- Styrke FACT-team og andre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om enkeltpasienter.
- Øke antall studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi.
- Styrke skolehelsetjenesten, blant annet ved å øke antallet helsesykepleiere, miljøterapeuter og skolepsykologer og gi helsesykepleierne mulighet til å henvise direkte til psykolog, BUP eller DPS.
- Reversere reduksjoner i DPS-døgntilbud i Innlandet. Det må kreves tilstrekkelig kapasitet og bemanning i hele fylket for å sikre at døgnbehandling kan benyttes av flere med behov.
- Jobbe for å gjøre overgangen fra BUP til DPS lettere for pasienter.
- Øke kapasiteten og senke kravene for frivillig innleggelse på DPS
- Gjennomføre et prøveprosjekt med fastpsykolog for unge under 30 år
- Stanse kutt i hjelpetelefoner, hjelpetjenester og andre lavterskeltilbud
Politisk uttalelse vedtatt på fylkesårsmøtet 2026