I 2026 gir regjeringen nesten to milliarder mindre til jernbanen enn de gjorde i sitt første statsbudsjett i 2022. Summen har gått fra 32,6 til 30,8 milliarder. Og da er det snakk om løpende kroner. Sammenligner man verdien på pengene da og nå, blir tallene mye verre. Jernbanen mistet i praksis hver femte krone de får fra staten på fem budsjettår. I samme periode har pengebruken på veiprosjekter økt betydelig. Forfallet på jernbanen fortsetter, og bevilgningene krymper år for år.
Etter 2.verdenskrig var bilsalget i Norge sterkt regulert fram til 1960. Tog var da den viktigste infrastrukturen over strekninger, på land. Fra 1960 ble bilsalget frigitt. Fra det tidspunktet ble det ikke satset særlig på jernbane, og det ble prioritert veianlegg gjennom norske bykjerner og over lengre strekninger. Vedlikehold, oppgradering og nybygging av jernbane ble deretter ikke prioritert av noen regjering.
Det har sittet langt inne å bygge nytt i Norge, dog med et hederlig unntak av Flytoget, og enkelte andre kortere strekninger. Resultatet er antikvariske traséer og antikvariske signalanlegg som ikke kommuniserer med hverandre. Den tragiske avsporingen på Nordlandsbanen nær Mo i Rana i oktober 2024 medførte at det ikke gikk nattog på strekningen inntil nylig.
Rassikring og vedlikehold må prioriteres høyere. Stadig synkende regularitet og hyppige stengninger gjør at passasjerene ikke lenger kan regne med tog som alternativ til privatbil. Et eksempel på dette er Sørlandsbanen som med operatøren GoAhead så vidt når 60% regularitet med til dels utrangert togmateriell og mangeårig mangelfullt banevedlikehold.
Internasjonale konsulent- og jernbaneselskaper, Deutsche Bahn og Sener, har uavhengig av hverandre kalkulert utbygging av høyfartsbaner mellom de store befolkningssentrene i Norge som samfunnsøkonomisk lønnsomme.
EU satser massivt på tog, og et EU-medlemskap ville for Norge bety store overføringer fra EU til oppgraderinger av banenettet. I EU planlegges det stadig nye jernbaneutbygginger. Bildet under viser planlagte høyfartsstrekninger og tilhørende reisetider pr 2040 (kilde Europakommisjonen).
Finland har begynt planleggingen av ny jernbaneforbindelse fra Nord-Finland til Narvik i Norge. Finland vil med dette kobles tettere på de nordiske nabolandene – og forbedre militær mobilitet og forsyningsberedskap. Beredskapshensyn taler for utbygging av jernbanenettet i Nord-Norge, hvilket vil kunne påregne storstilt finansiell støtte fra NATO og EU.
Venstre vil:
- Reetablere jernbane i Norge som en reell og rimelig samfunnstjeneste.
- Bygge høyfartsbaner som reelle og konkurransedyktige transportalternativer til fly.
- Etablere et statlig utbyggingsselskap («Nye spor») med kompetanse og styring.
- Innføre strekningsvise, helhetllige baneutbygginger med enhetlig standard.
- Etablere langsiktig jernbanesamarbeid med EU for å sikre felles standarder for sikkerhet og beredskap.
- Vurdere om samarbeid rundt jernbane skal være i regi av færre selskaper enn i dag.
Lokalt vil Telemark Venstre jobbe for
- Regiontoget Kongsberg – Eidsvoll skal kjøre Bø-Eidsvoll
- Dobbeltspor på Vestfoldbanen fram til Skien
- Togstopp i Skien sentrum
(Politisk uttalelse vedtatt på årsmøtet i Telemark Venstre 7.mars 2026)