Venstre vil ikke skrote lærernormen, men mener normen ikke må være til hinder for at ressursene kan settes inn der behovet er størst. Likevel går vi bort fra forslaget om å legge normen på kommunalt nivå før denne, og andre modeller, er godt nok utredet.
Lærernormen ble innført for å sikre at alle elever i Norge får tett oppfølging og en god skolehverdag, uavhengig av bosted. Den har fungert som et sikkerhetsnett; den har hindret at lærertetthet har blitt en salderingspost, og den har bidratt til flere lærere i skolen. Samtidig mener vi at det må være større lokalt rom til å kunne prioritere ressursene der de trengs, om det er lærere, miljølærere, bibliotekarer eller andre som bidrar til elevenes trivsel og læring.
Elevmassen i 2026 er ikke den samme som da normen ble innført. Vi har flere elever med behov knyttet til språk, flere som strever sosialt eller faglig, og flere diagnoser. Læreren er fortsatt helt avgjørende – men resten av «laget rundt eleven» er også viktige for å lykkes. Et system som kun teller lærere inn i ligningen, fanger ikke opp det brede behovet elevene faktisk har. Det er derfor på tide å diskutere en mer fleksibel modell, men uten å fjerne normen som prinsipp.
Vi må beholde garantien for lærertetthet, men vurdere nærmere muligheter for og konsekvenser av å knytte normkravene til et annet nivå, som skolekrets eller kommunenivå, fremfor kun klassetrinn. Det bør også ses på andre modeller som kan gi skolene mer rom til å prioritere lærerressurser knyttet til fag, elevgrupper eller tiltak som gir best effekt på læring og trivsel.
En mer fleksibel modell må uansett ha et klart mål: å sikre elevenes læringsmiljø og lærernes arbeidsvilkår. Det må ikke bli en bakvei til svekket bemanning eller kortsiktige budsjettkutt. Normen må fortsatt være et gulv – ikke et tak, som den fort kan bli i en trang kommuneøkonomi.
De siste ukene har mange i Bærum gitt uttrykk for at de er redde for at en endring i lærenormen vil føre til færre lærere og for store klasser. Det er selvsagt ikke en situasjon Venstre ønsker for Bærumsskolen, og vi som politikere må ta ansvar for at det ikke skjer. Skolen må prioriteres høyere, og vi må sørge for at Bærumsskolen har de ressursene den trenger for å ivareta den enkelte elev. Samtidig deler vi bekymringen for at en forhastet endring i lærenormen vil ta oss i feil retning, og vi ønsker at høringssvaret fra Bærum kommune i denne saken gjenspeiler bekymringen fra lærere og foreldre.
Bærum Venstre vil derfor inn mot kommunestyremøtet 25. mars være enda tydeligere enn vi var i hovedutvalg for oppvekst og utdanning:
vi ønsker å prioritere lærerressurser i Bærum
Venstre ser at et forslag om å legge normen på kommunenivå bør utredes ytterligere før man går inn for en slik modell, og man må også vurdere andre modeller som kan sikre nok lærere, men samtidig gi fleksibilitet lokalt.
Innlegget sto på trykk i Budstikka 18. mars 2026