Debatten om skolestrukturen i Sarpsborg er viktig – og den fortjener ærlige svar, ikke bare følelser. Sarpsborg Venstre forstår godt at det er vondt å se en kjær nærskole truet. Men vi skylder barna våre å se hele bildet – og i Sarpsborg er det bildet mer alvorlig enn i de fleste norske kommuner.
Sarpsborg er ikke hvilken som helst norsk kommune
Ifølge SSB lever 17,4 prosent av barna i Sarpsborg i familier med vedvarende lav inntekt. Landsgjennomsnittet er 10,2 prosent. Det gjør Sarpsborg til en av kommunene med høyest familiefattigdom blant de 20 største byene i landet – år etter år. Kommunedelplan for barnehage- og skolekapasitet 2026–2037, utarbeidet på grunnlag av en ekstern faglig gjennomgang fra Norconsult, slår fast det samme: Sarpsborg har høy andel lavinntektsfamilier, lav skatteinngang og høye utgifter til tjenesteproduksjon.
Det betyr ikke at barn på Jelsnes, Ullerøy og Navestad nødvendigvis er fattige. Men det betyr at vi som kommune ikke har råd til å bruke ressurser der de ikke gir størst effekt for flest mulig. Og det betyr at skolen vår bærer et ekstra tungt ansvar for å utjevne forskjeller – et ansvar som ikke kan innfris med tre skoler som til sammen har 140 elever.
Det faglige grunnlaget er klart
Norconsult gjennomgikk alle kommunale skoleanlegg i Sarpsborg i 2024. Konklusjonen er tydelig: Jelsnes, Navestad og Ullerøy er de eneste barneskolene i Sarpsborg med under 65 elever – noe som regnes som svært liten skala også i nasjonal sammenheng. Kommunens eget mål er fulldelte barneskoler mellom 400 og 600 elever, fordi dette er størrelser som gir robuste fagmiljøer. Med så få som sju elever per klasse på grendeskolene er avstanden til dette målet enorm.
Norconsult peker også på at rekrutteringsutfordringene er størst for nettopp slike skoler – særlig på 1.–4. trinn og i praktisk-estetiske fag. Det er ikke en abstrakt bekymring: det handler om hvilke lærere barna på Jelsnes, Ullerøy og Navestad faktisk kan forvente å ha i kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving – fag der kompetansen er vanskeligst å få på plass.
Skyss-argumentet holder ikke
Et gjentakende argument er at kostnadsbesparelsen spises opp av økte skyssutgifter. Det fortjener et direkte svar. Kommunedelplanen slår fast at mange av elevene ved Jelsnes og Ullerøy allerede i dag har rett til gratis skoleskyss på grunn av avstand – og at ingen av de foreslåtte nedleggelsene vurderes å gi uakseptable reisetider. Skyss er en reell kostnad, men den er godt kjent og allerede delvis bakt inn. Alternativet – å videreføre tre skoler med 140 elever – koster vesentlig mer per barn enn noen annen skole i Sarpsborg. Det er penger som ikke når fram til helsesykepleiere, spesialpedagoger og miljøarbeidere i skoler der behovet faktisk er størst.
Utenforskap finnes i alle skolestørrelser
Et argument som går igjen er at grendeskoler gir tryggere, tettere miljøer. Vi hører det. Men kommunedelplanen sier det direkte: små miljøer kan for noen oppleves trygge og gode, men de er også sårbare når det gjelder sosiale relasjoner og inkludering dersom man havner i konflikt eller utenforskap. En av skolens viktigste verktøy når et barn mobbes eller stenges ute, er å gi eleven en ny start i en annen klasse. På en skole med én klasse per trinn finnes ikke det alternativet – barnet sitter fast i det samme sosiale rommet til ungdomsskolen.
En større skole gir flere voksne med ulik faglig bakgrunn – sosionomer, barnevernspedagoger, miljøarbeidere – som kan fange opp barn som sliter. Det er dette som faktisk trengs i en kommune der nesten ett av fem barn vokser opp i en lavinntektsfamilie. Det er vanskelig å realisere på skoler med under 55 elever.
To av tre skoler sender barna videre uansett
Her er noe som sjelden nevnes: Ullerøy og Navestad er begge 1.–4.-skoler. Elevene der bytter skole etter fjerde klasse uansett – til henholdsvis Hornnes og Hafslund. Argumentet om nærmiljø og tilhørighet brytes dermed allerede opp midtveis i barneskoletiden, uavhengig av hva politikerne vedtar. Kommunedelplanen fastslår at det som hovedregel ikke skal etableres nye 1–4-skoler. Disse to skolene er allerede strukturelt utenfor det faglig anbefalte.
Legges Ullerøy og Navestad ned, slipper disse barna det skolebytte de uansett stod overfor: de begynner på Hornnes og Hafslund fra første skoledag og bygger vennskap der fra starten.
Jelsnes-elevene foreslås overført til Grålum – en fullverdig barneskole med de fagmiljøene og ressursene Jelsnes ikke kan tilby.
For elevene ved 1.–4.-skolene vil det også være en fordel å kunne gå på samme skole gjennom hele barnetrinnet. Da slipper de et skolebytte etter 4. trinn og kan videreføre relasjonene de allerede har etablert til lærere og andre ansatte.
Når en skole bare har én klasse per trinn og få ansatte, blir det også mindre fleksibilitet i undervisningen og færre muligheter til å tilpasse tilbudet til elever med ulike behov. Samtidig gjør et lite personalmiljø skolen mer sårbar og sykdom eller permisjoner kan gi større konsekvenser for undervisningen. Større skoler har bedre mulighet til å omdisponere ressurser og sikre kontinuitet for elevene.
Gode resultater skyldes gode lærere – ikke strukturen
Det har blitt trukket frem at Jelsnes gjør det over gjennomsnittet på nasjonale prøver. Det er bra. Men kommunedelplanen er tydelig på at planen vurderer kvaliteten på skoleanleggene og ressursbruken – ikke kvaliteten på undervisningen. Gode lærere finnes på alle skoler, og de fortjener ressurser og fagmiljøer som gjør dem enda bedre. Spørsmålet er om vi bruker kommunens samlede midler slik at flest mulig barn i Sarpsborg får tilgang til dem.
Bygda og skolen – et reelt dilemma vi ikke løper fra
Vi erkjenner åpent at en skole betyr noe for lokalsamfunnet rundt den. Kommunedelplanen sier det også: skolenedleggelse vil kunne føre til noe fraflytting av barnefamilier – men effekten er usikker, og kan trolig begrenses dersom det finnes felles møteplasser og aktiviteter i nærmiljøet. Det behovet er reelt og fortjener politisk oppmerksomhet. Men svaret på fraflytting fra Jelsnes bør ikke være å beholde en skole med under sju elever per klasse – Det bør være et sterkere nærmiljøarbeid rettet mot de som bor der.
Nå er det bystyret som avgjør
Kommunedelplanen sluttbehandles i Sarpsborg bystyre i april 2026. Da skal de folkevalgte ta stilling til om de vil følge det faglige grunnlaget – eller videreføre en skolestruktur som ekspertisen mener er kostbar, pedagogisk sårbar og vanskelig å forsvare i en kommune med Sarpsborgs levekårsutfordringer.
Sarpsborg Venstre mener svaret er klart. I en by der nesten ett av seks barn vokser opp i en lavinntektsfamilie, kan vi ikke bruke ressursene på å drifte tre skoler med 140 elever. De pengene hører hjemme der de gjør mest nytte – i klasserommene der de resterende 6500 Sarpsborg-barna møter lærerne sine hver dag.