Da Venstre sist styrte landet, vedtok man en rettighet til videregående opplæring, kalt fullføringsreformen. Denne ble vedtatt for å sikre at flere ungdommer og voksne fullfører videregående opplæring. Fullføringsreformen innebærer at alle som begynner på videregående opplæring nå har rett til å fullføre utdanningen, uavhengig av hvor lang tid det tar. Viken Venstre mener at for å nå dette målet må det utvikles et enda mer fleksibelt opplæringsløp som tar hensyn til ungdom og voksnes ønsker, erfaringer og livssituasjon.
Gode reformer er ikke gratis. For fylker, som Akershus, som allerede står i en voldsom vekst i elevtall, betyr fullføringsreformen også press på kapasitet og økonomi. Flere elever blir lengre i opplæringen, noe som krever flere elevplasser. Det er ikke rimelig at fylkene skal sitte igjen med regningen for en nasjonal reform, og derfor mener Viken Venstre at fylkene må fullfinansieres for økt elevtall som følge av fullføringsreformen.
For å få flere til å fullføre og bestå, så er vi også nødt til å sikre gode overganger for elevene våre. En av de mest sårbare fasene i hele skoleløpet er overgangen fra grunnskole til videregående. Plutselig skal man velge linje, skole og framtid på én gang. For å gjøre overgangen smidigere bør det gjennomføres flere besøksdager på ulike skoler og linjer. Det trengs også et tett samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner når det gjelder tilrettelegging. Noen elever trenger mer tilrettelegging enn andre. Derfor må dialog mellom elever, foresatte og skole styrkes. Når vi vet mer om hver elev så legger vi også bedre til rette for at flere lykkes.
For en del elever som enten er gått lei skolen, eller som har slitt med å finne seg til rette i skolen gjennom grunnskoleløpet, kan opplæring i bedrift være et godt alternativ til vanlig videregående opplæring. Gjennom opplæring i bedrift, tilegner elevene seg viktig kompetanse. Samtidig er det flere som består fagbrev i bedrift. Derfor er vi nødt til å sikre at flere elever får tilgang til fagbrev gjennom opplæring i bedrift.
I dag forventer vi at elever skal sjonglere ni fag samtidig. Det ligner verken på arbeidslivet eller høyere utdanning. En semestermodell, der elever har færre fag om gangen, gir mer rom for fordypning, bedre læringstrykk og gjør elevene bedre rustet for videre studier. Samtidig gjør økt timetall per fag det vanskeligere å falle fra på grunn av fravær. Viken Venstre mener derfor at fylker som ønsker det, skal kunne prøve ut semestermodellen. I tillegg vil vi endre dagens fraværsgrense og erstatte den med en ordning der skolen plikter å innkalle eleven til en rådgivningssamtale ved 10 % udokumentert fravær i et fag.
Alt for mange som går påbygg klarer dessverre ikke å bestå. Flere elever sier at de opplever det høye timeantallet norsk som utfordrende. Totalt har påbyggelever ti timer med norsk i uka, noe som tilsvarer 1/3 av timeantallet. For elever som har valgt yrkesfaglig utdanning med påbygg, er det ikke sikkert at de har de beste faglige forutsetninger fra tidligere skolegang til å håndtere norskfagets omfang på en god nok måte. Pensum og timetall bør vurderes.
En annen utfordring for påbygg er at elever ikke får velge mellom ulike programfag og blir tvunget til å ta sosiologi eller historie og filosofi. Disse fagene har den høyeste andel elever som ikke fullfører og består. Viken Venstre mener derfor at elever som går påbygg må få flere programfag å velge mellom og sikre dem friheten til å velge fag som interesserer og motiverer dem, på lik linje som for studieforberedende linjer.
Viken Venstre vil:
- At fylkeskommunene skal kompenseres for økt elevtallsvekst som følge av fullføringsreformen
- At kommuner og fylkeskommuner skal kunne samarbeide tettere om god overgang mellom grunnskole og videregående opplæring
- Sikre flere elever tilgang til fagbrev gjennom opplæring i bedrift
- Tillate fylkeskommuner som ønsker det å pilotere ordninger med semestermodell
- Vurdere justeringer på timeantallet på fag ved påbygg, deriblant i norsk
- Sørge for at elever som går påbygg får mer frihet til å velge programfag selv
- Ha flere helsesykepleiere og skolepsykologer i skolehelsetjenesten