Venstre ønsker å ta imot flyktninger. De beriker samfunnet vårt, sosialt, kulturelt og økonomisk. Nettopp derfor er det avgjørende at politikken vi fører faktisk legger til rette for vellykket integrering. Regjeringen foreslår nå en kraftig reduksjon i stønadsnivået for flyktninger, samtidig som det ikke skal være adgang til å søke sosialhjelp, og bostøtte heller ikke skal være en mulighet.
Forslaget til ny integreringsstønad gir stor grunn til bekymring. Bærum kommune har i sitt høringssvar påpekt flere alvorlige konsekvenser, og erfaringene fra kommunene bør veie tungt. Slik forslaget fremstår, kan det tolkes som en dreining i tre retninger.
Av: Wenche Steen (V), Utvalgsleder Helse og Velferd
Kritisk til utvikling
Færre flyktninger til Norge, økt økonomisk ansvar for kommunene, og en underliggende mistillit til at folk ønsker å komme i arbeid. Det er en utvikling Venstre stiller seg kritisk til.
For oss i Venstre er arbeid og deltakelse selve nøkkelen til god integrering. Men vi vet også at veien til arbeid tar tid. Den går gjennom språkopplæring, kvalifisering og en viss grad av økonomisk trygghet i startfasen. Hvis stønadsnivået blir for lavt, risikerer vi at familier må bruke all sin energi på å få hverdagen til å gå rundt, i stedet for å lære språk og komme seg i jobb.
I en høykostnadskommune som Bærum blir dette særlig tydelig. Boutgiftene er blant de høyeste i landet. Når husleien er betalt, kan det bli svært lite igjen til mat, klær og nødvendige artikler. Resultatet kan bli økt barnefattigdom, trangboddhet og mindre deltakelse i fritidsaktiviteter.
Dette blir ikke bare et sosialt problem, det er dårlig integreringspolitikk og barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt har større risiko for utenforskap. De deltar mindre i organiserte aktiviteter, og kan få svakere tilknytning til skole som igjen får dårligere muligheter senere i livet.
Mer ansvar, færre midler
Regjeringen skyver mer ansvar for bosettingen over på kommunene, uten at full finansieringen følger med. Når rammene strammes inn, vil det uunngåelig gå utover kvaliteten på tilbudet. Dette er ikke bærekraftig over tid. Skal vi lykkes med integrering, må vi føre en politikk som henger sammen. Det betyr at vi må kombinere tydelige krav til aktivitet og deltakelse med økonomiske rammer som gjør det mulig å leve et anstendig liv i startfasen. Vi må forebygge utenforskap, ikke risikere å forsterke det.
Venstre mener at integreringspolitikken må bygge på tillit, kunnskap og erfaringer fra kommunene. Et system som gir økonomisk stabilitet tidlig, kombinert med tydelige krav til deltakelse, er langt bedre egnet til å få flere ut i arbeid og inn i fellesskapet.
Slik forslaget nå foreligger mener vi det bryter med grunnleggende prinsipper om anstendighet og verdighet. Dette gjelder mennesker som allerede har opplevd krig, traumer og forfølgelse, mennesker som trenger trygghet for å kunne bygge seg opp igjen og bli en del av samfunnet vårt.
Hvis vi mener alvor med integrering, må vi også gi mennesker en reell mulighet til å lykkes.
Innlegget sto på trykk i Budstikka 24. mars 2026