Tema Venstre ønsker å styrke landsbyen rundt brutte samliv

En mann sitter alene på trappen med hodet begravd i hendene. Rundt ham står flyttekasser og et hjem som bærer preg av å være i oppløsning. Lyset fra den åpne døren faller inn over rommet, men stemningen er tung. Bildet formidler den stille, indre smerten etter et samlivsbrudd – følelsen av tap, usikkerhet og et liv som plutselig må bygges opp på nytt.

Samlivsbrudd omtales ofte som «sorgen det ikke sendes blomster til», noe som kan ses som en refleksjon av hvordan samlivsbrudd både er en noe tabubelagt og ensom livskrise, enda det er anerkjent at den er både vond og vanlig.

Tall fra SSB viser at det de siste årene har det vært om lag 8000 til 8500 skilsmisser årlig i Norge. Skilsmisseraten antas å være rundt 37 %, og nedadgående i de fleste aldersgrupper, unntatt for de over 60, der den er stigende.

Det er antatt at rundt 40 % av samliv ender i brudd. I litt over halvparten av bruddene er det barn involvert, og om lag 250 000 barn under 18 år bor med bare den ene av foreldrene sine. (Dette tallet inkluderer imidlertid også de som av andre grunner enn skilsmisse bor med bare én forelder.)

Statistisk sett er det oftest kvinner som bryter ut av samliv, og de fleste skilsmisser for kvinner skjer i 20-årene, mens det for menn er i 40-årene. For menn er vanskene i etterkant ofte forbundet med psykisk helse og ensomhet, mens det for kvinner oftest er belastning knyttet til økonomi, helse og ansvar for barn.

Økonomi blir i mange tilfeller en tilleggsbelastning ved samlivsbrudd, og kan til og med som maktgrep for å hindre partneren i brudd. Et dårlig utgangspunkt fører til at særlig kvinner kommer økonomisk skadelidende ut av samlivsbrudd. Likevel har regjeringen og deres rødgrønne budsjettpartnere vedtatt å fase ut overgangsstønaden for enslige forsørgere fra juni 2026, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å bryte ut av forhold, samt gjøre den økonomiske belastningen ved samlivsbrudd mer krevende i en allerede krevende livssituasjon.

Venstre mener overgangsstønaden er viktig for å trygge økonomien for enslige forsørgere i en overgangsperiode etter brudd, og vil jobbe for å få den tilbake. Dette rammer ikke bare den voksne omsorgspersonen, men øker også risikoen for barnefattigdom, ustabil bosituasjon og utenforskap for barn.

Samlivsbrudd er en stor omveltning for alle involverte. Hverdagen blir snudd på hodet, det er ofte snakk om flytting, brutte relasjoner, nye nabolag og nye miljøer, i tillegg til økonomiske, materielle og praktiske utfordringer. Derfor må vi tro at samlivsbrudd er en absolutt siste utvei der alternativene ved å fortsette samlivet, er mye dårligere enn å gå hver sin vei.

Krisesentre, støttesentre og NORA-sentre står for noen av tilbudene til personer som bryter ut av voldelige samliv eller som står i kompliserte brudd. Frelsesarmeens Home Start-tilbud er også et godt supplement i mange kommuner, men det favner bare familier med barn i barnehagealder.

Det er også et stort spenn mellom de som bryter ut av et voldelig forhold, de som opplever kompliserte brudd, og de som står i vanlige, men vonde samlivsbrudd.

Familievernkontoret tilbyr obligatorisk megling til alle som står i samlivsbrudd der det er mindreårige barn. For mange er disse timene nok for å få til gode samværsordninger, men mange savner mer juridisk veiledning og individuell støtte.

Venstre mener det bør gjøres mye mer for å styrke sikkerhetsnettet for personer i samlivsbrudd. Ved å fokusere på praktiske og økonomiske virkemidler for enslige forsørgere vil vi også redusere utenforskapet blant barn og unge.

Venstre vil: 

  • Styrke husbanken for å kunne gi midlertidige bostøtteordninger for personer med akutte behov for stabil bolig
  • Jobbe for flere og mer varierte lavterskel fritids- og ferietilbud for barn og unge mellom 11 og 15 år
  • Gi generelt tilbud om juridisk veiledning, eksempelvis ved familievernkontorene
  • Ha en førstelinjetjeneste for rettshjelp, med blant annet juridisk veiledning ved samlivsbrudd.
  • Gjeninnføre overgangsstønaden for enslige forsørgere
  • Styrke lavterskel psykisk helsehjelp for voksne i samlivsbrudd, med særlig vekt på forebygging av ensomhet og psykisk uhelse.