Arbeidet med Venstres alternative statsbudsjett for 2026 er ferdigstilt i løpet av en måned. Med en begrenset kapasitet i forhold til det regjeringen har til disposisjon, har vi ferdigstilt et helhetlig alternativ som vi mener både er ansvarlig og seriøst.

Vi har ikke lagt til grunn dynamiske effekter eller tvilsomme anslag når det f.eks. gjelder «redusert konsu-lentbruk» for å finansiere vårt alterna-tive budsjett, men gjort reelle kutt og omprioriteringer som vi mener både er riktig og viktig.

De aller fleste omprioriteringene som er gjort er basert på tilgjengelig informasjon enten via regjeringens egne budsjettdokumenter, svar på budsjettspørsmål (både fra Venstre og øvrige partier) og virkningstabell knyttet til endringer i skattesystemet som Stortingets finanskomité har fått tilsendt fra Finansdepartementet.

Det er imidlertid noen få forslag som er basert på egne anslag ut fra best mulig tilgjengelige tall og informa-sjon. Dette gjelder hovedsakelig enkelte endringer i skatte- og avgifts-systemet, hvor finansdepartementet ikke har kunnet utføre tilstrekkelige anslag og analyser innenfor den tids-rammen som er til disposisjon, og det gjelder anslag på å gi arbeidstakere

over 70 år rett til sykepenger. I disse tilfellene er det redegjort for hvilke forutsetninger beregningene er basert på.

Utslag når det gjelder økning og skattlegging av barnetrygd er basert på egne modeller og beregninger, men med utgangspunkt i svar på spørsmål vi har stilt i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Selv om vi etter beste evne har kva-litetssikret alle tall og øvrig informa-sjon som står i dette dokumentet, kan det forekomme feil og mangler. I den grad feil blir funnet eller påpekt vil dette blir rettet opp i det forslaget til budsjett som Venstre fremmer ved Stortingets behandling av stats–budsjettet for 2026.

På de kommende sidene er Venstres hovedsatsinger gjengitt i en rekke tabeller, hvor alle endringer i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett er gjengitt i vedlegg 1. Når enkelte av sat-singene vil gå igjen i flere av tabellene på de kommende sidene, er det fordi de har konsekvenser for flere områder av politikken. F.eks. vil en satsing på en halv milliard kroner knyttet til økonomi som barriere for å delta i idretts- og fritidsaktiviteter, både være viktig for å forhindre utenforskap, bekjempe fat-tigdom i barnefamilier og styrke idret-ten og frivilligheten.

Arbeidet med Venstres alternativ til regjeringens statsbudsjett, når det gjelder konkrete tall, bevilgninger og økonomiske anslag, ble avsluttet onsdag 12. november. Eventuelle nye tall eller oppdateringer etter den tid er ikke hensyntatt i dette dokumentet.

I utgangspunktet har Venstre lagt seg på samme oljepengebruk som regjeringen, men når vi i sum fore-slår 7 mrd. kroner i netto skatte- og avgiftslettelser og ca. 1,7 mrd. mer i bistand enn regjeringen, vil Venstres alternative statsbudsjett føre til en (svakt) mindre ekspansiv finanspo-litikk enn regjeringens forslag, anslagsvis 0,2 prosentenheter lavere budsjettimpuls.

Vi har heller ingen tro på at regjeringen kommer til å bli enig om en avtale med SV, Sp, Rødt og MDG uten at denne blir gjort opp med en økt – og til dels betydelig økt – oljepengebruk. En slik økning kommer Venstre ikke til å støtte, og vårt alternative statsbudsjett vil i sum medføre en betydelig mer ansvarlig økonomisk politikk, enn det flertallet blir enige om. Venstres forslag vil være det riktige for norsk økonomi og en riktig politikk for å få ned det særnorske rentenivået raskere.

Når det i tabellen under framgår at Venstres oljepengebruk er om lag 1 mrd. mindre enn regjeringen, skyldes dette at vi støtter regjeringens opp-rinnelige forslag til å avvikle ordnin-gen med gratis ferge og at ordningen med sletting av studielån i første omgang begrenses til sentralitetsnivå 6. Vi har derfor lagt til grunn en inn-sparing på 1 mrd. kroner i vårt alter-native statsbudsjett i forhold til det Arbeiderpartiet nå har hevdet at er deres justerte opplegg. Fordi vi ikke vet hvordan regjeringen har tenkte å dekke inn gratis ferge og sletting av studielån i kommuner på sentrali-tetsnivå 5, har vi tatt høyde for dette gjennom en foreløpig mindre olje-pengebruk på om lag 1 mrd. kroner.